Snø- og isvinteren 2010

Denne vinteren vurderte jeg å ha båten i Nordåsvannet for easy access - og så har det de siste vintrene i manns minne vært nærmest isfritt her. Slett ikke som på bildet under, is og snø i mengder:



Jada, jeg har hatt griseflaks.

Kulden og isen hadde vært her i 10 dager da snøen kom den 18. desember. Og siden har det bare blitt mer. Gib Sea'en på bildet fra november, og nå på bildet fra 7. februar skal få det gøy når en halv meter med is kommer innover bukten i sønnavindskuling i mars. Lenger inne er en tresnekke i ferd med å synke, det er kun isen som holder den flytende. Skal tro hva de tenker på som eier en båt og bare lar den ligge uten tilsyn en hel vinter. Noe har de vel betalt for den? Og nå kan de vente seg en bergingsoperasjon til våren..., båten blir sannsynligvis vrak. Bortkastet!

Har forresten kjøpt nye bryteblokker Ronstan, kulelagre:

til hovedvinsjene. Så nå blir det kjekkere å hale inn på genoaskjøtet. De gamle blokkene står, særlig styrbord blokk - med det resultat at innhaling blir ekstra tungt, og vinsjearbeidet er det rene slaveriet.

Korreksjon av forrige innlegg...

Ved å søke på vil du nå få ett treff på drittsekkbåt....

Tor - du har bidratt til å berike det norske maritime språk.

Lystbåtfører - hva med kompetanse

Norge er et båtland. Hordaland er et båtfylke. I mitt fylke er det større båt-tetthet pr. innbygger enn noen andre steder i landet. I hver fjord og bukt, bak hvert et nes og i hver vik ligger det båter. Nyttefartøyer og fritidsbåter om hverandre. I Bergen der jeg bor er det noen hovedfartsårer: Byfjorden, indre deler av Hjeltefjorden, Vatlestraumen, Grimstadfjorden og Raunefjorden sør til Hjellestad, og nordre del av Korsfjorden.

Spesielt kan turen fra Straume bro ut i Raunefjorden en fin sommerdag være en tett befolket affære. Store og små båter, motorbåter (i flertall) og seilbåter i tett stim på vei til en fin sommerdag på sjøen. Barn og voksne, noen i full fart, andre i passelig snekketempo. Og det hender at det blir mye bølger av dette - hekkbølger er ikke som andre bølger.




De kommer fra alle kanter, og hvis man blir innhentet så blir det selvfølgelig vel mye bølger inntil man er kommet ut fjorden.
Det er dessverre slik at ikke alle båtførere viser den nødvendige forståelse for hvordan ens egen båt skaper bølger som påvirker de andre båtene.

Det kan gjerne skje at man i sin saktegående båt blir innhentet av en stor, tung og rask båt. Dersom det innhenting skjer uten at den innhentende båt sørger for å holde god avstand vil hekkbølgene fra denne påvirke den saktegående båten relativt mye, og ofte er det slik at man må i en saktegående båt må styre kurser både hit og dit for å unngå de reneste katastrofer ombord.

Det er enkelt å unngå dette. Hvis innhentende båt overholder regelverket for trafikk til sjøs, sjøveisreglene.

Men - så lenge dette skjer i et åpent farvann er det jo mulig å begrense skadene ved å foreta en brå, og uønsket kursendring. MEN - når det skjer i et trangt farvann og kursendring ikke er mulig så kan passeringen medføre reell risiko for båt, mannskap, og passasjerer ombord i den innhentede båten. Likevel skjer dette - jevnlig. Jeg vet ikke hva jeg skal tro om folk som gjør slikt ...det faller lett å tenke: hva faen e' det som foregår inne i hovve på den idioten som fører den inn i helvetes drittsekkbåten!!

Når vi skal undersøke dette nærmere er det en del muligheter ute og går, og vi skal her gå vitenskapelig til verks og ta dem for oss i tur og orden:

1. Søk på Google ved å bruke søkeordet Drittsekkbåt gav 0 treff

2. Søk på Google ved å bruke søkeordet hekkbølger gav 13 100 treff. To av båtene som nevnes er Sun 33, Sea King 38, Princess 50 og Odd Fellow.
Altså båter man må se opp for.

3. Vi gikk videre og søkte på helvetes hekkbølger og fikk 633 treff. Altså er dette et reelt problem.

4. Et kort manuelt søk i Porseviken på Hordnes kunne bringe på det rene at drittsekkbåt i utgangspunktet kan være en hvilken som helst båt som går ut/inn Fanafjorden forbi Porseviken, men at en slikt fartøy først og fremst kjennetegnes av at den lager bølger, er laget i glassfiber, er ofte hvit, - og har veltebøyle.

5. Ifølge Glen Read fra Asker er Tuja en hekktype som ofte lager bølger. Ifølge en gartner NRK er ideell planteavstand for Tuja ca. fire kilometer. Så det så.



Nå kan vi tydeligvis ikke konkludere ut fra disse funnene - til det er evidensene for svake og spriker i flere retninger. Hva kan vi så vite om hvilke tiltak som skal settes inn for å rette opp i disse forholdene?

Myndighetene har allerede tatt initiativ til innføring av obligatorisk båtførerbevis. Til nå har det vært sånn at er du noenlunde edru, er fylt 16 år, har to armer (du trenger ikke ha ben) og penger, så kan du kjøpe hva du vil og frese rundt på sjøen etter ditt eget hode. Ingen krav what so ever.

Det er mulig at økt kompetanse hos båteiere/ førere kan skape bedre forhold på sjøen. Det er jo et skritt bort fra ingenting. Men båtførerbevis - hva er det? Og hva skjer hvis du ikke er snill gutt? Ingenting. Og hjelper det å ha maritim kompetanse?

J'ACCUSE! Jeg etterlyser at myndighetene får finger'n ut av toeren og utreder og iverksetter mulighetene for reelle sanksjoner slik som i HMS Good Old England.

Police - arrestér - prosecution - straff - bøter - fengsel - medieomtale!

Og dette er ikke tull en gang. Da den bittelille seilbåten Ouzo ble rent i senk i kanalen natten til 20. august 2007 ble det etterforsket og dømt (først feil) og så frikjent og så ny etterforskning og dom. Ingen slendrian. Hele rapporten kan leses HER http://www.maib.gov.uk/publications/investigation_reports/2007/ouzo.cfm

I Norge kan du som nyttefartøy kjøre ned hva du vil, når du vil - og etterforskningen vil i verste fall ende opp med en bot. Faktum er at norske myndigheter er livredde for å håndheve det regelverket vi har - og enda mer redd for å innskjerpe det. SKAM!

Som fører av lystbåt må du huske dette:
1. En god del større nyttefartøy svarer ikke på på oppkall på VHF. Og spesielt ikke fra en liten seilbåt.


Encounter 1: supplybåt i Hjelterfjorden

2. Offiserene på broen av et større nyttefartøy gidder ikke endre kurs for et fartøy under seil. De vil påberobe seg at de manøvrerer i trangt eller traffikert farvann/ lei (regel 44)


Encounter 2: Fjord1 gassferge i Bjørnefjorden

Lasse har våte sommerdrømmer

Lasse har en kjekk daycruiser av typen YAMARIN. En stor en:



I det siste har han snakket stadig mer om hvor kjekt det er å ha en båt som kan trailes. Ikke særlig realistisk med hans lille franske, men dog, det er mulig å traile båten hvis du har en skikkelig stor bil, for eksempel en ISUZU D-MAX:



Og en skikkelig stor henger fra for eksempel TYSSE:



I teorien kan dette love godt for en spennende sommerferie - man kan bare hive båten på hengeren, kjøre dit man vil, leie seg inn på hytte eller hotell, og nyte båtlivet i egen båt med små overnattingsturer ut til Måseskjær eller Rakkebåene eller hva disse solfylte, solvarme, solstekte svabergene heter nede på Sørlandet.

Ikke at jeg er misunnelig eller noe.....- med Laperla på Maxfart vil jeg kunne krysse meg ned dit mot f**ens sønnavindskulingen - og kanskje få meg en dag eller to på solfylte - sol....-skjæret før jeg må krysse meg hjem igjen mot f**ns nordavindskulingen.

Det er dog en liten ting han ikke vet. Jeg vet. Det er ikke ukomplisert med hengere (eller trailere som de heter i England). I januarnummeret av Practical Boatowner avslører Dave Selby



at han har hatt nærkontakt av tredje grad med dette fenomenet. Og han skriver:

"Don't believe anything you have read about trailer-sailers. It's all lies put about by wicked men with bobble hats, zip-up cardigans and six biros in the top pocket of their camping-casual earthen-toned heck shirts". Videre: " I hate all trailers, and I hate mine even more. It was forged in Satans smithy, bears chassis number 666...Its pure evil and has held me back in life....At its best I find sailing merely embarassing, humiliating and hazardous, but add a trailer into the mix and it opens uo an entire new universe of humiliation, danger and trauma. If launching is utterly terrifying, recovery is even more petrifying. Then there is the worst bit of all - towing...".

Der finnes de som har funnet ut at bilen ikke flyter - etter å ha prøvd å sette ut en Pioner 10' på en passelig bratt rampe.

Jeg har herved advart deg Lasse - på samme måte som en hest er best som pålegg/ midt mellom osten og salaten.....så er hengere ment til å oppbevare båter på om vinteren, og ikke til å suse landet rundt - etter en bil..

Nye problemer med rulleforstaget

Idag ble det endelig en tur i båten for litt kokkeluring og vinterklargjøring. Fint i havnen idag:










Da jeg overtok LaPerla var den utstyrt med en prima seilgarderobe - til Racingbruk. Jarle, som jeg kjøpte båten av, hadde oppgradert seilgarderoben med nytt storseil (Doyle) på absolutt maksmål, genoa 1 i laminat fra Doyle, genoa 2 i laminat fra Doyle, og en superduper spinnaker, det meste sydd av Karl-Otto Book. Med andre ord krem-seil, og ingen var eldre enn 5 år.

Ved overtagelse fikk jeg genoa 1 sydd om til rulle, innsatt med skum i forliket. Jeg monterte følgelig rulleprofil og system fra Profurl. Normalt skal dette være toppers.

Det hele begynte da Karsten og jeg holdt på med monteringen på kaien ved Askøy seilforening. En gjøk kom med Mersen sin og kjørte over forstaget, ikke en - men tre ganger!
Etter montering har det vært en god del kluss med forstaget:

1. Tregt å rulle ut/ inn
2. Profilene løsner fra hverandre
3. Profilene løsner fra hverandre igjen!
4. Multistopperen i toppen blir løs slik at den ikke holder tilbake genoafallet (wire) med det til følge at falle snurrer seg hardt rundt profilen, og seilet ikke går ut/inn/ opp /ned...

Idag skulle jeg ta ned forseilet. Alene i båten som vanlig, men dette skal vanligvis være a piece of cake. Kommet et stykke ned, smeller det plutselig i forstagsprofilen - og der sitter vi fast. Går ikke opp eller ned. Lett snøvær, byger, vinden er i i ferd å dreie på nord, og vil den øke? Her står jeg med et utrullet seil som er delvis komme ned på forstaget, og kan ikke annet.

Krise er bare forbokstaven. Ikke fikk jeg hjelp fra omkringliggende båter heller - og måtte ringe Marit midt i ridetimen for å få henne til å ringe rundt til eventuelle ledige armer - for nå trengte jeg hjelp fort - jeg måtte opp i masten. Stakkars Marit, hun fikk en stresstelefon: "jeg må ha hjelp - NÅ!" - og det var alt hun fikk vite...

Marit ringte Ronny som var 20 minutter unna, han hev seg i bilen - og jeg fikk hjelp av ham og Endre i en nabobåt til å komme opp i masten og ordne opp. Takk til dere!

I innstallasjonsveiviseren er det kritiske punktet mellom profilene skjøtet sammen slik:







Det som skjer er at disse skjøtene ikke holder sammen - for to år siden var det umbracoskruene som kom ut (ikke nok Locktite?). Når profilene glir fra hverandre er det ihvertfall krise - og nå må det gjøres en skikkelig jobb her. Jeg skal jo ha ned masten i april/ mai, so until then...

Så er det jul igjen

Det er endelig jul i Bergen, snøen laver ned og båtlivet begrenser seg for de fleste av oss til inneaktiviteter. Planlegging av neste års seilaser kanskje? Jeg har litt småarbeid hjemme - og håper at det skal bli noen tidslommer slik at jeg kan få tid til å kose meg med disse. Men det er ikke umulig å få seg en fin liten seilstund i januar - enig Håkon og Karsten?



Men jeg sliter med å avslutte båtsesongen. Seilene står fortsatt på båten, og jeg kjenner utferdstrangen trykke på.


Dog er det nok med en rask titt ut, så kjølner den bokstavelig talt. Nei, det er vel tid for å tenke vinteropplag. Seilene skal av så snart jeg får lov til å ta dem inn i huset til tørk. Etter nyttårsfesten tenker jeg. Kanskje jeg skulle foreslå for Marit at vi lager et slags maritimt tema for nyttårsfesten, for eksempel med seiltørk og tauverk rundtomkring i spisestuen? Tror ikke det nei, I believe it's time to call it a day - det er bare det at det sitter så jæ****lig langt inne å si: "Sesongen er over. Det er på tide å tenke på andre ting. Hytte. Snø. Vinterferie. Aking og ski. Det er dette som er gøy."

Vinteren kan være farlig. Du kan brekke noe - en arm eller et ben - i slalåmbakken, og da blir alt satt på vent i månedsvis, det har du gjerne ikke tenkt på? Men det har jeg. Ofte.

Det er bare det at vinteropplag innebærer at jeg må i gang med vinterprosjektene. Og de koster penger. Og tar tid. Og har en tendens til å flyte ut og vare til langt ut i juni før båten blir seilklar igjen.

Men: for å gjøre vintertiden så trevlig som møjligt - så kan man kose seg med litt mat fra Båtboken - om Fenix og Maxibåtarna. Og her skal jeg legge ut en kjekk oppskrift:

Fenixbrød

4 dl vetemjöl
1/2 tsk salt
2 tsk bakpulver
1 1/2 dl vatten
1/2 dl matolja

Bland de torra ingridiensarna i en kraftig plastpåse hemma. Tilsätt vatten og matolja när du skal tillaga brödet. Knåda plastpåsen till du får en jämn deg. Ta lite extra vetemjöl med i en plastpåse för "utbakning". Mjöla händerna lite lätt och forma degen till smala längder. Vira dem runt på pinner.
Håll pinnerna över glöd 6-8 minuter, eller tils de får färg runt om.

Ligner litt på pinnebröd, eller?

Båt-desember

Det har ikke vært mye båtliv i desember. Travelt på jobb,og mange ting å rekke ellers. Men LaPerla har det nå bra der hun ligger. Jeg har mange planer for vinteren - som vanlig. Kanskje litt for mange planer?

1. Renovere akterkabinen. Full pakke. Skal se ut som en Hallberg - Rassy baki der når jeg er ferdig. Montere de nye spinnakervinsjene (Andersen 40) når jeg først er i gang.
Nytt skrogtrekk...flotte, anvendelige hyller i framkant av akterkabinen, nye takplater med nytt trekk, 12 volt uttak på begge sider, sjekke styringen - opps:
2. Skifte vaiere på styringen, den ene er slitt og noen kordeler er løse:
3. Da bør jeg vel skru ned rattet og styringen der, kransen er litt slitt ja,

4. Legge dørk i kjelleren, ferdigstille elektrisk anlegg:
5. som fører til at jeg skal montere opp en trevegg inni kjelleren mot WC- veggen for å få en mer ryddig montering. Platen som skal bli denne veggen har jeg laget ferdig.
6. Jeg vil montere opp et innertak i kjelleren som skjuler ledninger og gir et mer ryddig inntrykk. (for dere uinvidde: kjelleren i en Maxi 95 er det STORE rommet som ligger under cockpit, akter for nedgangstrappen.

7. Montere opp bom-teltet ferdig (takk Egon og Raymond og dere andre på Hauge produkter- gleder meg til å prøve det!)

Det gamle blå bomteltet som er på bildet over får jeg beholde som ekstratelt, men tror at det nye blir helt supert: rommelig, lyst, og tett helt ned til cockpit-karmene.