Om tenåringer på jordomseiling og andre hårete seilaser

Sitat fra innledningen til boken Jomfuturen, av Tania Aebi:







Synsvidden var en tåkete omkrets på 30 meter. Jeg grep den bærbare VHF'en og styrte Varuna på samme kurs som jeg hadde da de forsvant for meg. "Far,far, dette er Varuna<" ropte jeg om igjen og om igjen, og gråten tok meg. "Kan du høre meg? Far, dette er Varuna - vær så snill og svar." Til slutt kom de tilbake, jeg skrek: "Motoren brøt sammen igjen. Hva skal jeg gjøre?"

"Du vet at du har problemer med drivstofftilførselen" ropte far. "Jeg viste hvordan du kan tømme systemet. Kom igjen nå, du har en seilbåt, du trenger ikke engang motor. Få opp seilene og la oss komme i gang!"

Gispende og hikkende snudde jeg båten mot vinden, fant fokkefallet, kveilet det rundt en vinsj og gjorde fast da seilet blafret i vinden. Så dreide jeg Varuna medvinds, trimmet seilet til det fyltes med vind, og så la vi gårde. Dette var første gang i mitt liv at jeg hadde seilt en båt alene. Sitat slutt.

Slik foregikk Tanias og Varunas avgang fra New York. Motoren fikk hun aldri skikkelig orden på så lenge turen varte. Hvis du vil lese mer, så kjøper du boken, eller så låner du den fra meg.

Selv om jeg aldri har blitt tvunget ut i seilbåt så er der så mange referanser til felles følelser og opplevelser i å lese andre skildringer av seilturer. Fra Joshua Slocum til Dame Ellen MacArthur - ung, gammel, kvinne eller mann, opplevelsene av å seile er så like. Både de gode og de dårlige stundene.

Og de gode stundene kommer av at du har lært din båt og elementene å kjenne. Det var dette med harmoni, som jeg skrev om i et tidligere innlegg. Jeg har ikke tidligere nevnt episoden ved Møgster. Det er ikke fortrengt, men jeg tenker ikke så ofte på den. Kanskje jeg burde gjøre det oftere, fordi jeg noen ganger trenger å minnes på at jeg er en dust. Og det jeg gjorde der var dustete, ikke mer å si om det.

Kort oppsummert kan episoden oppsummeres slik: En gennaker er ganske stor og kan gi dårlige seilopplevelser., og Jeg tenker meg ikke alltid nok om før jeg gjør ting...

Marit fikk en slik dårlig seilopplevelse:



Det du ser her er en Maxi 95 som seiler i frisk bris i Møgsterfjorden med gennaker, uten storseilet oppe. Ombord er Marit og meg og Sara. Bildet er tatt av Håkon, som sikkert tenker: Vet Even hva han holder på med?

Kort fortalt er historien slik:

Jeg hadde montert baugspryd og kjøpt en brukt gennaker. Og seilte hele sommeren uten å få brukt den. Denne dagen gikk vi ut fra havnen i Møgster der vi hadde tilbragt en fin overnatting sammen med Anne, Håkon og ungene. Møgster er en fin øy, bilfri, med butikk som er åpen noen timer på formiddagen og senere på ettermiddagen. Om morgenen var det en fin sørlig bris, litt mer vind ute på fjorden enn inne i havnen. Jeg tok en avgjørelse før vi dro ut på at idag skulle jeg prøve gennakeren - endelig.

Vel ute på fjorden gjorde jeg alt klart, fall og skjøter, fant frem seilet i sin pølse, og heiste opp pølsa. Bare det å få pølsen opp økte farten på båten. Jeg hadde da ennå ikke fått montert spinnakervinsjer i Laperla, og laget et improvisert bryteblokksystem for å føre skjøtene til genoavinsjene på hyttetaket. Tackline ble festet, men jeg hadde ikke noen montert taulåser eller lignende til dette, ei heller vinsjer til å kunne regulere tackline. Så det var igrunnen ikke dekksutstyr til annet enn meget lett gennakerseiling.

Å få pølsa opp for å frigjøre seilet var alt annet enn lett, det kilte seg gang på gang, men omsider smalt seilet opp, tjohei - sammenkrøllet. Jeg var på fordekk -mens Marit prøvde å styre etter min anvisninger. Etter litt klabb og babb fikk jeg orden på alle snørene, seilet stod - og vi går fremover ganske så markant på nesen, som bildet viser. Seilet pendler fra side til side, og Marit svettet for å prøve å stabilisere båten - skal jeg styre slik, hjelper det? Nei. Kanskje hvis jeg styrer andre vei? Nei. Båten pendler og føles uregjerlig, og Marit finner ingen kurs som får båten til å gå stabilt og greit. Jeg stresser på fordekk og gir anvisninger til å gjøre sånn og sånn, men det er tydelig at jeg ikke har peiling på seiling, for båten roer seg ikke.

Etter fem minutters flying sailing bestemmer jeg meg for å kaste inn håndkleet, og call it a day, men tror du pølsa vil ned igjen nå? Nei.

Andre måter å få seilet ned på - kanskje hvis jeg slipper skjøtet - Nei, der satte det seg fast - og vi fikk en rasende drage fem meter foran båten.

Jeg bestemmer meg for å droppe gennakeren i sjøen - og vi fikk en enda mer rasende drage - 10 meter opp i luften og 10 meter foran båten, før endelig vinden gikk ut av seilet og det gikk i sjøen. Dete var på tide, for fjorden holdt på å ta slutt og vi nærmet oss stygt land på andre siden....

Her er en film av en Dufour 34 som gjør noe lignende (det kalles "broache" på seilspråket):



Jeg vil så gjerne at Marit skal like å seile - og dette var ingen god seilopplevelse, og en dårlig måte å inspirere til harmoni og mestring i seilbåt ja... Hun er veldig lite redd av seg - hun ble ikke redd nå, men istedet ganske frustrert.

Men jeg har fått lov til å heise gennakeren igjen - og i år kommer dekksutstyret på plass også - Andersenvinsjer og Spinlock taulåser. Da kan jeg seile gennaker på ordentlig, hvis jeg bruker vettet samtidig.

Ja de penga.....

Om jeg bare hadde....ca. 5 millioner blanke norske kroner.

Da ville jeg kjøpe en så här båt, og seile rundt på havet:



Dette er en Najad 343 i fint vær på havseilas, og de som er ombord ser da fornøyde ut?

Dette er en Najad ca 50 fot i 9 knop for bare storseil over Skagen. De ser da lykkelig ut likevel...



Misunne, misunne......

Når bikker det egentlig?

Å begynne med seiling kan føre til så mangt. Denne svenske dokumentaren viser seileren Jan Linett som tar ut på en reise som skal føre ham jorden rundt i en Albin 78 i løpet av et år - 365 dager. Vi vet alle at vi nordmenn er et folk av tusseladder sammenlignet med broderfolket. Se bare på norske jordomseilere i Maxier som for eksempel Ormen Stutte. De var mer opptatt av om det var plass til gitaren i forlugaren enn av spesielt super planlegging. I kjent svensk tradisjon gjør Jan en grundig vurdering av hva han trenger i forkant av turen.

Bare se:

Jeg håper det går bra med Jan - det er jo mange ting som kan skje underveis i en gammel båt. Han kan, som meg få problemer med styringen. Jeg oppdaget i høst at den ene kabelen har flusset litt opp der den fester inn på kvadranten (er det ikke det navnet på den kvartmånede dingsen som sitter på toppen av rorstammen?) Det frister ikke mye å få problem med styringen på fjorden i kuling. Det har jo blitt noen sånne turer. For å prøve båten var jeg ute alene i stiv kuling i Hjeltefjorden i august - jeg oppdaget at det er ikke lett å krysse og slå med en såpass svak autopilot som jeg har - jeg kan da ikke slippe rattet, og blir avhengig av å kunne kuvende, og det er ikke alltid like greit å jibbe storseilet da. Her en redningsskøyte for fulle seil i sterk vind:



Under slike forhold er det viktigste av alt at styringen fungerer og riggen står som den skal. Jeg har jevnt og trutt skiftet ut mesteparten av løpende rigg, seilene er gode, jeg har kjøpt nye fall rund baut. Nå er det stående rigg som står for tur. Etter at rulleforstaget delte seg i profilen må masten ned til våren uansett. Da skal over- og undervant skiftes samt babystaget. Når masten da kommer opp igjen så har jeg full kontroll på riggen, og hvis styrekablene blir skiftet skal styringen bli bra også. Da er båten klarert for havet!

Uten seiling - intet liv

Jeg vet ikke når jeg begynte å interessere meg for seiling. Det er definitivt ikke noe som er kommet med mors- eller farsmelken. Ingen av mine foreldre var båtmennesker da jeg var barn. Familien eide en oselver etter min morfar, arkitekten. Denne lå i et lite steinnøst på Sophies Minde, på Kråkenes. Båten vansmektet i flere år før jeg som tolvåring fikk det for meg at jeg skulle bli trebåtinteressert. I det halvmørke nøstet - uten lys - utførte jeg mine første båt- (trebåt-) handlinger. Ikke rituelt, men dog trebåthandlinger.



Ingridiensene var enkle: skrape, sandpapir, og bunnsmøring. Kanskje også litt lakk?
Min onkel Eilert hadde noen år i forveien fått laget seil og ror til denne båten, og slik begynte jeg å seile. Jeg tror det ble et par turer og gjorde noen observasjoner. Jeg fant ut at det ikke er mulig å krysse seg frem med en oselver uten kjøl på Nordåsvannet. Videre fant jeg ut at kastevinder kan fort fylle en oselver med vann.

Hvordan seilinteressen levde videre er uklart i minnet mitt. Jeg tegnet seilbåter (og motorbåter). Jeg visste fortsatt kun de to nevnte tingene om seiling (oselver/krysse/ umulig osv).

Da jeg senere giftet meg og fikk en svigerfar fant jeg ut at hans Askeladden 14 fot også var utstyrt med mast og seil. Mye mer moderne enn oselveren, denne hadde senkekjøl:



Her gjorde jeg nye erfaringer. Fra før hadde svigerfar Gerhard gjort erfaringer han óg. Blant annet at en seilbåt med kun senkekjøl velter hvis man heiser storseilet uten å løse storseilskjøtet (nyttig lærdom dette her...:Seilskolen, del 1). Det hjelper ikke at båten er full i familiemedlemmer som står i båten (del 2) og det kan være lurt å starte seiltrening litt senere enn tidlig i april (del 3) når det er 6 grader i vannet og storebror Lars Inge har på seg den nye klokken.

Konsekvensene er at svigermor beordrer masten i opplag. Permanent.

Jeg - for min del tok det litt mer piano. Jeg lærte da at med senkekjøl kan man krysse litt.

Og at Nordåsvannets kastevinder er brutale. Ragnhild ble nok litt redd for seiling etter en "nesten-kantring" i utenfor Fagernes. Det er ihvertfall det hun sier.

OK - så blir tittelen på dette innlegget litt absurd, i og med at jeg levde godt til jeg var godt og vel 42 eller så uten å ha seilbåt.

Men så dere, så så jeg LYSET dere! Først svakt der fremme - en tur her og en tur der. I frisk bris med Express på byfjorden. Blikkstille på Korsfjorden i Karstens Alo 28. På seilkurs i Fenix på Askøy. Utenfor Genova i leid båt med Ekle-Per som skipper. Sakte, men sikkert steg det frem et bilde av noe som kan være fullkomment, noe uunværlig og uungåelig, som ville og måtte komme.

Og det kom. Dette bildet er tatt fra dette øyeblikket:





Dette er det nærmeste jeg til nå har kommet nirvana - alt gikk opp i en høyere enhet. Båten krenget perfekt, styrte perfekt, jeg satt i le i LaPerlas perfekte cockpit og båten toget igjennom vannet, lett duvende - alt mens skummet fosset rundt meg og solen skinte i vannet som sølv.

Det er balanse.

Harmoni.

Velvære og lykke.


Jeg må seile! Jeg bare må seile! !!

Snø- og isvinteren 2010

Denne vinteren vurderte jeg å ha båten i Nordåsvannet for easy access - og så har det de siste vintrene i manns minne vært nærmest isfritt her. Slett ikke som på bildet under, is og snø i mengder:



Jada, jeg har hatt griseflaks.

Kulden og isen hadde vært her i 10 dager da snøen kom den 18. desember. Og siden har det bare blitt mer. Gib Sea'en på bildet fra november, og nå på bildet fra 7. februar skal få det gøy når en halv meter med is kommer innover bukten i sønnavindskuling i mars. Lenger inne er en tresnekke i ferd med å synke, det er kun isen som holder den flytende. Skal tro hva de tenker på som eier en båt og bare lar den ligge uten tilsyn en hel vinter. Noe har de vel betalt for den? Og nå kan de vente seg en bergingsoperasjon til våren..., båten blir sannsynligvis vrak. Bortkastet!

Har forresten kjøpt nye bryteblokker Ronstan, kulelagre:

til hovedvinsjene. Så nå blir det kjekkere å hale inn på genoaskjøtet. De gamle blokkene står, særlig styrbord blokk - med det resultat at innhaling blir ekstra tungt, og vinsjearbeidet er det rene slaveriet.

Korreksjon av forrige innlegg...

Ved å søke på vil du nå få ett treff på drittsekkbåt....

Tor - du har bidratt til å berike det norske maritime språk.

Lystbåtfører - hva med kompetanse

Norge er et båtland. Hordaland er et båtfylke. I mitt fylke er det større båt-tetthet pr. innbygger enn noen andre steder i landet. I hver fjord og bukt, bak hvert et nes og i hver vik ligger det båter. Nyttefartøyer og fritidsbåter om hverandre. I Bergen der jeg bor er det noen hovedfartsårer: Byfjorden, indre deler av Hjeltefjorden, Vatlestraumen, Grimstadfjorden og Raunefjorden sør til Hjellestad, og nordre del av Korsfjorden.

Spesielt kan turen fra Straume bro ut i Raunefjorden en fin sommerdag være en tett befolket affære. Store og små båter, motorbåter (i flertall) og seilbåter i tett stim på vei til en fin sommerdag på sjøen. Barn og voksne, noen i full fart, andre i passelig snekketempo. Og det hender at det blir mye bølger av dette - hekkbølger er ikke som andre bølger.




De kommer fra alle kanter, og hvis man blir innhentet så blir det selvfølgelig vel mye bølger inntil man er kommet ut fjorden.
Det er dessverre slik at ikke alle båtførere viser den nødvendige forståelse for hvordan ens egen båt skaper bølger som påvirker de andre båtene.

Det kan gjerne skje at man i sin saktegående båt blir innhentet av en stor, tung og rask båt. Dersom det innhenting skjer uten at den innhentende båt sørger for å holde god avstand vil hekkbølgene fra denne påvirke den saktegående båten relativt mye, og ofte er det slik at man må i en saktegående båt må styre kurser både hit og dit for å unngå de reneste katastrofer ombord.

Det er enkelt å unngå dette. Hvis innhentende båt overholder regelverket for trafikk til sjøs, sjøveisreglene.

Men - så lenge dette skjer i et åpent farvann er det jo mulig å begrense skadene ved å foreta en brå, og uønsket kursendring. MEN - når det skjer i et trangt farvann og kursendring ikke er mulig så kan passeringen medføre reell risiko for båt, mannskap, og passasjerer ombord i den innhentede båten. Likevel skjer dette - jevnlig. Jeg vet ikke hva jeg skal tro om folk som gjør slikt ...det faller lett å tenke: hva faen e' det som foregår inne i hovve på den idioten som fører den inn i helvetes drittsekkbåten!!

Når vi skal undersøke dette nærmere er det en del muligheter ute og går, og vi skal her gå vitenskapelig til verks og ta dem for oss i tur og orden:

1. Søk på Google ved å bruke søkeordet Drittsekkbåt gav 0 treff

2. Søk på Google ved å bruke søkeordet hekkbølger gav 13 100 treff. To av båtene som nevnes er Sun 33, Sea King 38, Princess 50 og Odd Fellow.
Altså båter man må se opp for.

3. Vi gikk videre og søkte på helvetes hekkbølger og fikk 633 treff. Altså er dette et reelt problem.

4. Et kort manuelt søk i Porseviken på Hordnes kunne bringe på det rene at drittsekkbåt i utgangspunktet kan være en hvilken som helst båt som går ut/inn Fanafjorden forbi Porseviken, men at en slikt fartøy først og fremst kjennetegnes av at den lager bølger, er laget i glassfiber, er ofte hvit, - og har veltebøyle.

5. Ifølge Glen Read fra Asker er Tuja en hekktype som ofte lager bølger. Ifølge en gartner NRK er ideell planteavstand for Tuja ca. fire kilometer. Så det så.



Nå kan vi tydeligvis ikke konkludere ut fra disse funnene - til det er evidensene for svake og spriker i flere retninger. Hva kan vi så vite om hvilke tiltak som skal settes inn for å rette opp i disse forholdene?

Myndighetene har allerede tatt initiativ til innføring av obligatorisk båtførerbevis. Til nå har det vært sånn at er du noenlunde edru, er fylt 16 år, har to armer (du trenger ikke ha ben) og penger, så kan du kjøpe hva du vil og frese rundt på sjøen etter ditt eget hode. Ingen krav what so ever.

Det er mulig at økt kompetanse hos båteiere/ førere kan skape bedre forhold på sjøen. Det er jo et skritt bort fra ingenting. Men båtførerbevis - hva er det? Og hva skjer hvis du ikke er snill gutt? Ingenting. Og hjelper det å ha maritim kompetanse?

J'ACCUSE! Jeg etterlyser at myndighetene får finger'n ut av toeren og utreder og iverksetter mulighetene for reelle sanksjoner slik som i HMS Good Old England.

Police - arrestér - prosecution - straff - bøter - fengsel - medieomtale!

Og dette er ikke tull en gang. Da den bittelille seilbåten Ouzo ble rent i senk i kanalen natten til 20. august 2007 ble det etterforsket og dømt (først feil) og så frikjent og så ny etterforskning og dom. Ingen slendrian. Hele rapporten kan leses HER http://www.maib.gov.uk/publications/investigation_reports/2007/ouzo.cfm

I Norge kan du som nyttefartøy kjøre ned hva du vil, når du vil - og etterforskningen vil i verste fall ende opp med en bot. Faktum er at norske myndigheter er livredde for å håndheve det regelverket vi har - og enda mer redd for å innskjerpe det. SKAM!

Som fører av lystbåt må du huske dette:
1. En god del større nyttefartøy svarer ikke på på oppkall på VHF. Og spesielt ikke fra en liten seilbåt.


Encounter 1: supplybåt i Hjelterfjorden

2. Offiserene på broen av et større nyttefartøy gidder ikke endre kurs for et fartøy under seil. De vil påberobe seg at de manøvrerer i trangt eller traffikert farvann/ lei (regel 44)


Encounter 2: Fjord1 gassferge i Bjørnefjorden