Vinterprosjekter i gang!

Da er vi igang!

Jeg har montert et hengsel!

Så nå kan jeg åpne og lukke instrumentpanelet. Det er gode greier, for det har hengt og slengt i to måneder mens jeg har laget nytt hengsel. Lurer på hva neste prosjekt blir? Hmmm. tenke tenke.

Med denne farten rekker jeg nok minst to prosjekter i samme størrelsesorden før vårsesongen kommer.

Jeg legger inn et bilde fra Pepe -- den italienske 95-en, som nå er lakket mørkeblå:



Der har de hakket bedre fremdrift enn meg, men så er nok dette planetens fineste og best utrustede 95. Du finner mer om Pepe på denne siden: http://www.pepe1395.it/ITA/index.html

Tid for planlegging av vårpuss...?

I år skal jeg behandle skroget til LaPerla med Maxwax acrylpasta. Vi traff en eldre Najad i sommer i Nedstrand, Ryfylke, og eieren hadde gitt skroget en omgang med acrylpasta, så derfor.

Bruksanvisning:

1. Utvendig vask
Vask båten grundig med 4110 Båtvask og spyl av, gjerne med høytrykksvasker og la den tørke. Bruk en børste eller kost for å fjerne all skitt. Du kan også benytte vår Teak/Dekksbørste for poleringsmaskin, artikkelnr. 3070. Vær nøye med å skylle av all såpe etter vask.


2. Maskinrens av båt med Acrylpasta eller annen polish/rubbing
Ved rensing av gelcoat med Polérmaskin deles flatene opp i passe store felt, 0,5 x 0,5m. Bruk 1424 Acrylpasta med Polérmaskin og gul eller hvit skive. Legg Acrylpasta på skiven og fordél produktet utover på skroget før du starter Polérmaskinen på laveste hastighet. De steder det ikke er mulig å komme til med Polérmaskin bearbeides for hånd. Polérmaskinen startes alltid på laveste hastighet og polérskiven skal ligge noe skrått ned mot overflaten. Press maskinen mot overflaten med såpass trykk att turtallet synker noe. Arbeid i kryss og med 50/50overlapp. Når Acrylpasta er fordelt økes rotasjonshastigheten på Polérmaskinen for å oppnå maksimal rens. Bearbeid skroget forsiktig og ta hensyn til kantene. Alle kanter og hjørner må kjøres forsiktig og med ett lett trykk på maskinen.
For å oppnå best mulig effekt er det viktig att man ikke beveger Polérmaskinen for fort over området som skal renses. Flatene bearbeides gjerne flere ganger for å oppnå ønsket resultat

Kutting av polèrskive
Polérskiven mettes etter hvert med smuss/gelcoatrester og legger igjen rester på overflaten. Polérskiven byttes ut eller kuttes da med baugfil, (1-2cm), For å skjære nylonskiven holdes Polérmaskinen i et fast grep. Start med maskinen på høyeste hastighet og kutt med en baufilen i nylonskiven.
NB! Vær helt sikker på at du holder Polérmaskinen stødig mens du fører baufilbladet inn i skiven.Helst bør du støtte maskinen mot ett bord når du kutter. Rotasjonen på maskinen skal gå fra deg. Du oppnår da et rent fint kutt som gir deg en ny ren flate å arbeide med

Jaja, dette var jo en start på årets blogg, forhåpentligvis går alt så meget bedre fra nu av...?

Navigare nescesse est - også når turen tar slutt

Tirsdag ble brukt til en kort landlov i Kolbeinshavn. Vi putret bort i jolla. Sara hopper gladelig oppi, og liker seg både for motor og årer. Vi kom frem bare for å finne butikken nedlagt og stedet ganske så stille. Trist for oss båtfanter men deilig for eieren. Bare slit og lite utbytte kunne han fortelle. Nå blir det catering og Tapas istedet. Noen ganger møtes man av motgang eller episoder som gjør at man ikke kan følge den samme kursen i livet som før:



Litt livsfilosofisvada: Dette betyr ikke at livet mister verdi, men kan få en ny retning som gir oss nye og gjerne bedre opplevelser.

Nedlagt, men ikke utslått - vi tok landeveien fatt for å trimme, og underveis opplevde vi vidunderlige sommerbær av alle slag: ville sommerbringebær, sommermarkjordbær, sommerblåbær - og til og med en busk sommerrips som vokste i en skråning!



Underveis fotgraferte fruen denne nydelige lille skapningen som blir den siste fuglen i denne sommerbloggen: sommerfugl selvfølgelig!



På kvelden kastet vi loss og motret hele veien til Askøy seilforening i Kollevågen, der vi fortøyde kl 22:30.

Vi takker vår (-e) leser (-e) for denne gang, og håper du/ dere vil finne det for godt å følge bloggen videre utover høsten. Det kommer helt sikkert nye båtrelaterte poster med jevne og ujevne mellomrom.

Mandag - til Fitjar og videre til Austevoll

Vi gikk for motor til Fitjar, mens sønnen tok "jeg ruller" og kom frem en stund før oss. Nydelig sommersol, men kaldt på grunn av nordavind.

Da vi kom til Fitjar ble vi gjenkjent av Fitjarverten Maritn (blogget om ham 14. juli) som har fulgt med turen vår hele veien gjennom bloggen. Hyggelig!

Nordgående Yamarin 760 DC ankom en liten time etter oss, og mannskapet virket svært fornøyd. Kanskje fordi det alltid er utsikter til en god handel på Fitjar hos Odd Larsen?



Sørgående Yamarin ankom en time senere, noe etter ruten. Mannskapet virket sliten, men fornøyd.



De smilte da de hadde fått fast grunn under føttene, ikke så rart kanskje etter Selbjørnsfjorden og Møkstrafjorden?



Og etter en stund ble de vel overmodige og poserte i Bond - positur da de skulle fylle bensin. Han som dro kortet var kanskje ikke like fornøyd...



Turen gikk videre for vår del nordover på kryss gjennom Langenuen, Bjørnefjorden og til Lambøy, Austevoll, der vi har et lite hemmelig sted i uthavn.
Når vi seiler på kryss ligger båten på skrå, slik som her:



Vel fremme la vi oss inntil svaberget (longside på fagspråket), litt ekstraarbeid, men du verden for en flott måte å fortøye på, med masten borti furutrærne som luter utover. På Lambøy er det først og fremst lunt, usjenert, og stille. Gjør godt for kropp og sjel.



Detalj av kontakten med svaberget og fendringen. Vi brukte en fenderplanke utenpå kjeglefenderne for at de ikke skulle bli oppskrapt av rur.



Turen går mot slutten, og det gjør sommeren også (hvor ble den av?) - så dagens fugl er grågås som trekker mot sør. de fleste av dere har vel allerede sett dem tenker jeg (bildet er som nesten alle fuglebilder hentet fra nettet).

Siste søndag på seilferie - Bømlo, delfinenes hjemsted?

Denne dagen ble vi liggende i båthavnen på Rubbestadneset. Innimellom kom der gitarlyder fra akterkabinen fra sønnen på besøk.

Vi tok det med ro, fendervask, tur til Mosterhavn sammen med Lasse og Hilde, og deres venner. På kvelden: deilig middag på Bråtaneset i hytten til Lasse og Hilde.

Dagens fugl (Prior kylling) ble spist....igjen.

Om kvelden ble det jamsession i stearinlyset under kalesjen, og Ole fikk en liten godnattsang på Facebook. "So ro Olemann, nå er dagen over..."




Få vet gjerne at Bømlo også huser en del delfiner. Her er et eksempel av den mest vanlige delfintypen (hentet fra nettet):



Den skiller seg fra Bømlodelfinen ved at den er levende. Svigerfar har en Bømlodelfin. Den heter Chris. Delfin var et selvbyggerprosjekt som hadde sitt utspring på Bømlo, derfor er det ofte en i hver båthavn. På Rubbetadneset fant jeg to. Standard Delfin, type oransje/ gulbrun:



Stylet og forlenget Delfin. Flybridge, badeplattform + + :



Detalj av akterdekk (studér dette svigerfar og svigersønn!):

Fruen vil ikke bli forbiseilt over Sletta

Sønnavind er god vind for hjemtur, og da får det våge seg at det betyr regn i samme slengen. Frokost og rett ut i Boknasundet, og så var vi igang. Vi fikk en kjempeflott slørelegg fra Bokn som varte helt til Spyssøy ved trekantsambandet.

Gjenom Haugesund tok vi ned Genoaen, og da vi skulle ut i siste sundet før Sletta kom to svære Hanse 45-46 ut fra sentrum for storseil, midt inne i hovedleden ut fra byen. Usympatisk spør du meg.

Å gjøre krav på leden, og ha redusert styreevne i en trang og traffikert hovedled er dårlig sjømannskap etter mitt syn, og det setter også alle seilere i et dårlig lys. Jeg måtte ihvertfall svinge av. Er bare glad det ikke kom en supplybåt eller noe på vei inn. Da har den store rett på veien etter regel..... - eller hva mener du Frederik?

Drittsekkbåt i seilformat? Jeg bare spør. Dette er folk som har BMW i garasjen hjemme tror nå jeg....

Vel ute på Sletta fikk vi fin sørøstlig vind, og vi startet omlag likt med en Alo 33 (bilde hentet fra nettet).



Han fliste fra oss. Og de e'kkje tull en gang. De to racer-Hansene satte hver sin gennaker og så var de på Espevær. Dette likte fruen dårlig, og jeg ymtet frempå om at gennaker nok også ville gi oss bedre fart, men at jeg kanskje var litt ukomfortabel med å seile opp mot grensen til det hårete - klok av skade-

Aloe fortsatt å flise fra.

Dette tirret nok fruens konkurranseinstinkt, og like etter kom gennakeren opp.





Vi seilte med den helt til vi tok inn seilene ved Spyssøy, og grøt ble det laget underveis likevel.



Regnet gjorde det hele veien - mer eller mindre.



En hals.

En legg.

God fart - og i Bømlafjorden måtte Aloen bite i gresset, da var vi forbi.

Vel fremme på Rubbestadneset - ventet sønnen på oss, og gjett om Sara ble glad - for å se bilen, og buret sitt. Båthavnen i Bergevika ligger lunt til for alle vinder, de har en hovedkai med plass til to store båter, og noen gjesteplasser i båsene. Det tilbys strøm, vann, og bosskontainere, og prisen er hyggelige 50,- for båt under 30 fot og 75,- for dem som er over, alt inklusive.

Sara var jo litt glad for å se sønnen også (selvfølgelig):




Dagens fugl er havørn:

Ferden går hjemover - Nedstrand til Bokn

Skårungen, fruen og skipperen tilbrakte en deilig dag i Nedstand. Også her ventet det oss nye funn og historier. På rusletur i Vikjå (mellom Joker sør og Joker nord i bygda er det ca. 200 meter) ble fruen hilst av en mann som maler uthuset sitt i Nedstrand: hei, er det deg?.

Det var mannen til Tove, min helsefremmende medstudent og medsammensvoren i Nettverk for helsefremmere. De har møttes tidligere på ski på Kvamskogen. Fruen introduserer skårungen, og så viser det seg at hennes far og han har jobbet sammen i CERN - i Sveits.

Han kunne fortelle mye - og Nedstrand var på 1600 - tallet det største tollstedet i Ryfylke. Her kunne være opptil 300 seiskuteanløp i året. Her er eksempelbilde av skonnerten Sophie (hentet fra nettet):



Varene som ble skipet inn og fortollet vet jeg ikke så mye om, men etter fylleslaget i den svære Princessen bak oss i natt kan man regne med at brennevin var blandt dem.

Eksempelbilde Princess 46:




Også kalt drittsekkbåt.

Viktigere er det å vite at skipene lastet tømmer, blandt annet fra svære eikeskoger inne i Ryfylke. Tømmer var livsviktig for engelsk skipsbygging og til å bygge diker i Nederland der de hadde brukt opp all skogen sin.



Det fantes rundt 100 oppgangssager i Nedstrandsområdet på den tiden. Dette må ha vært en kilde til rikdom og arbeid på den tiden.


Vi avseilte Nedstrand uten å ha tollet hverken ut eller inn, og etter et svært moderat alkoholforbruk, i motsetning til hva som har blitt praktisert der i gamle tider og igår kveld. Skårungen frydet seg til å begynne med over vinden og båten krengning:



Men etterhvert tok det litt av. Vinden økte til stiv bris eller noe sånt. Båten krenget. Mer. Skårungen skrek, først et lite innestengt klynk, så skrek hun høyere - og høyere i angst. Båten krenger! Synker vi?

Men skipperen, den kjekke seilinstruktøren - hvor ble han av? Hvem styrer båten?


Skipperen, jo han er en fin en! Så snart det dukker opp en mulighet for å posere foran kamera så er han borte for denne verden, og bare står og fjoller seg, mens verden (og båten går under??):






















Hvorom er, vi nådde da trygt frem til Muslandsvåg, kanskje takket være den besluttsomme og dyktige seilerfruen som styrte båten for seil helt inn i vågen.

Da fikk skårungen endelig slippe på land. Men det spørs om hun tør å seile helt til Shetland med denne skipperen.....


LaPerla avseilte senere på kvelden, en fin krysslegg over Hervikfjorden til Bokn, der vi la oss til for natten i en privat båthavn. Underveis fikk fruen hvile og lese med Sara i fanget:







Dagens fugl er gråspurv. Dette er en rikig sommerfugl synes jeg, kvitrer så koselig inne i busker og kratt om dagen mens vi spiser boller og is: