Ferden går hjemover - Nedstrand til Bokn

Skårungen, fruen og skipperen tilbrakte en deilig dag i Nedstand. Også her ventet det oss nye funn og historier. På rusletur i Vikjå (mellom Joker sør og Joker nord i bygda er det ca. 200 meter) ble fruen hilst av en mann som maler uthuset sitt i Nedstrand: hei, er det deg?.

Det var mannen til Tove, min helsefremmende medstudent og medsammensvoren i Nettverk for helsefremmere. De har møttes tidligere på ski på Kvamskogen. Fruen introduserer skårungen, og så viser det seg at hennes far og han har jobbet sammen i CERN - i Sveits.

Han kunne fortelle mye - og Nedstrand var på 1600 - tallet det største tollstedet i Ryfylke. Her kunne være opptil 300 seiskuteanløp i året. Her er eksempelbilde av skonnerten Sophie (hentet fra nettet):



Varene som ble skipet inn og fortollet vet jeg ikke så mye om, men etter fylleslaget i den svære Princessen bak oss i natt kan man regne med at brennevin var blandt dem.

Eksempelbilde Princess 46:




Også kalt drittsekkbåt.

Viktigere er det å vite at skipene lastet tømmer, blandt annet fra svære eikeskoger inne i Ryfylke. Tømmer var livsviktig for engelsk skipsbygging og til å bygge diker i Nederland der de hadde brukt opp all skogen sin.



Det fantes rundt 100 oppgangssager i Nedstrandsområdet på den tiden. Dette må ha vært en kilde til rikdom og arbeid på den tiden.


Vi avseilte Nedstrand uten å ha tollet hverken ut eller inn, og etter et svært moderat alkoholforbruk, i motsetning til hva som har blitt praktisert der i gamle tider og igår kveld. Skårungen frydet seg til å begynne med over vinden og båten krengning:



Men etterhvert tok det litt av. Vinden økte til stiv bris eller noe sånt. Båten krenget. Mer. Skårungen skrek, først et lite innestengt klynk, så skrek hun høyere - og høyere i angst. Båten krenger! Synker vi?

Men skipperen, den kjekke seilinstruktøren - hvor ble han av? Hvem styrer båten?


Skipperen, jo han er en fin en! Så snart det dukker opp en mulighet for å posere foran kamera så er han borte for denne verden, og bare står og fjoller seg, mens verden (og båten går under??):






















Hvorom er, vi nådde da trygt frem til Muslandsvåg, kanskje takket være den besluttsomme og dyktige seilerfruen som styrte båten for seil helt inn i vågen.

Da fikk skårungen endelig slippe på land. Men det spørs om hun tør å seile helt til Shetland med denne skipperen.....


LaPerla avseilte senere på kvelden, en fin krysslegg over Hervikfjorden til Bokn, der vi la oss til for natten i en privat båthavn. Underveis fikk fruen hvile og lese med Sara i fanget:







Dagens fugl er gråspurv. Dette er en rikig sommerfugl synes jeg, kvitrer så koselig inne i busker og kratt om dagen mens vi spiser boller og is: