Pelle! Var er du?

Det er ikke til å nekte - denne turen er blitt en reise inn i mitt indre, i mine hemmelige ønsker, i mine dype gjemmer. Jeg er på leit.

Etter Pelle.

I Ryfylke.

I hvertfall litt, på en måte.

Pelle Petterson ritade Maxi - først 77'an og sedan 95' an i -73. (Sjuttiotre som vi säger på svenska). Han er blitt mitt idol kan man sejja - i den grad at man idag hilser meg godmorron Pelle! - när jag kommer til jobbet - og at jeg (jag) signerer bloggpostene mine med Pelle. Og så har jeg masse Pelle-ting: Pelleshorts, Pellegenser, bøker om Pelle, og Pelle-båt.

Pelle Petterson:



På Espevær (tidligere bloggpost) traff vi en hyggelig familie på seiltur i en Bavaria. De var på hjemtur fra Ryfylke - og de kunne berätta at de hadde truffet en kamerat av Pelle som var på seiltur nettopp der. Just nu. En som kjenner Pelle!

Der og da ble målsettingen om å seile til Sørlandet endret, men jeg lot det ikke skinne klart igjennom, for jeg visste at fruen ikke ville endre planene om varme svaberg, sørlands-is, og besøk i Dyreparken på dette grunnlag. Derfor altså: knust dør på Sletta, sabotasje av styrewire og overdrevent dårlige værmeldinger.

Og vi kom altså til Ryfylke. Og har ikke sett snurten av Pelle - eller Pelles kamerat (som skulle sette meg i forbindelse med Pelle).