Slik seiler du din Dehler.
Har du forsikringen i orden så trenger du ikke bry deg om hverken sjømerker, andre ting som befinner seg i leia, eller for den saks skyld: om der er land forut. Seil der du vil - når du vil. Som kapteinen på Titanic sa: Full speed ahead, and fuck those icebergs!!
Vil bare minne om at Maxi er minst like solid som Dehler. Solid som en Bismarck, som Kristin sier...
Så hvis jeg skal seile slik som dette, så skal jeg kanskje innstallere trepunkts setebelter i LaPerla, og airbag?
lørdag 28. november 2009
torsdag 26. november 2009
Når båten er i vinteropplag langt borte...
Det er fort gjort at noe som opprinnelig fortoner som en glimrende idé kan vise seg å være mindre attraktivt etter en stund. Lasse har for andre året på rad plassert båten sin i fosterhjem hos en snill familie på Fitjar, mot betaling. Under krigen gjorde man også slikt.
Men der er en pris å betale. Selvfølgelig er der det.
En (u)-ønsket bi-effekt av å ikke ha båten i nærheten er at man kan bli rastløs, og få mye fritid. Man kan også komme til å få en forbigående følelse av å ha mye penger. Denne følelsen forsvinner i februar/ mars - når den første båtmessen kommer. Da er det plutselig følelsen av å ha for lite penger som dominerer.
I tillegg kan man komme til å savne de båtgleder som andre ellers har om vinteren. Å kunne sjekke spenningen på batteriene...eller ta en tur og sjekke om fortøyningene holder eller taket på naustet er på plass når det blåser storm...eller slik som jeg gjør: rive ting fra hverandre for så å prøve å sette de sammen igjen.
Det tar som regel hele våren og båten er sjelden sjøklar etter en normalvinter før langt ut i juni.
Et godt eksempel på vinterglede i båten:
Som kjent så er det slik at i nøden spiser fanden fluer. Båtabstinens kan få fremkalle uventede reaksjoner og få skikkelige båtfolk til å gjøre unevnelige ting som man ellers ville blitt pisket på ømtålige steder for, bare se her:
Bildet er hentet fra gummibåtklubben (svensk selvfølgelig). Her er adressen for dem som vil melde seg inn: http://rescueboats.wordpress.com/gummibatsmannen/
SÅ: idag fikk jeg besøk av en lett abstinent Lasse som vil låne, preservere, oppbevare og reparere min gummibåt og påhengs. Hva som helst for å komme seg på sjøen. I mangel av alternativer tar han altså til takke med 8 fot og 5 hester, og skal kjøpe (eller ønsker seg til jul - hører dere Ida og Frederik!) seg varm flytedress.
Noen vil påstå at jeg er ond, slem, eller bare rett og slett opportunistisk. Ja, det er kynisk av meg å utnytte min brors vanskelige situasjon på denne måten - men jeg får gratis tilsyn og vedlikehold (inklusiv jevnlig varmkjøring) av gummibåten i vinter, og han får - en gummibåt til låns.
Vinn - vinn, eller!
Men der er en pris å betale. Selvfølgelig er der det.
En (u)-ønsket bi-effekt av å ikke ha båten i nærheten er at man kan bli rastløs, og få mye fritid. Man kan også komme til å få en forbigående følelse av å ha mye penger. Denne følelsen forsvinner i februar/ mars - når den første båtmessen kommer. Da er det plutselig følelsen av å ha for lite penger som dominerer.
I tillegg kan man komme til å savne de båtgleder som andre ellers har om vinteren. Å kunne sjekke spenningen på batteriene...eller ta en tur og sjekke om fortøyningene holder eller taket på naustet er på plass når det blåser storm...eller slik som jeg gjør: rive ting fra hverandre for så å prøve å sette de sammen igjen.
Det tar som regel hele våren og båten er sjelden sjøklar etter en normalvinter før langt ut i juni.
Et godt eksempel på vinterglede i båten:
Som kjent så er det slik at i nøden spiser fanden fluer. Båtabstinens kan få fremkalle uventede reaksjoner og få skikkelige båtfolk til å gjøre unevnelige ting som man ellers ville blitt pisket på ømtålige steder for, bare se her:
Bildet er hentet fra gummibåtklubben (svensk selvfølgelig). Her er adressen for dem som vil melde seg inn: http://rescueboats.wordpress.com/gummibatsmannen/
SÅ: idag fikk jeg besøk av en lett abstinent Lasse som vil låne, preservere, oppbevare og reparere min gummibåt og påhengs. Hva som helst for å komme seg på sjøen. I mangel av alternativer tar han altså til takke med 8 fot og 5 hester, og skal kjøpe (eller ønsker seg til jul - hører dere Ida og Frederik!) seg varm flytedress.
Noen vil påstå at jeg er ond, slem, eller bare rett og slett opportunistisk. Ja, det er kynisk av meg å utnytte min brors vanskelige situasjon på denne måten - men jeg får gratis tilsyn og vedlikehold (inklusiv jevnlig varmkjøring) av gummibåten i vinter, og han får - en gummibåt til låns.
Vinn - vinn, eller!
søndag 22. november 2009
Overvintring i hjemmehavn?
For ikke lenge siden dukket det opp en Gib Sea 33 ved et av nabonaustene
- så nå har jeg noe pent å se på når jeg lufter Sara (og Kurt).
Igår slo det meg: kanskje jeg skal spørre naboen om jeg kan få leie plass der i vinter?
Videreutvikling: kanskje jeg skal legge LaPerla i båtanlegget vårt som ligger like ved siden av nabonaustene - og så kan jeg spørre om å få leie strøm av naboen i vinter?
Fordelen vil være at jeg kan gå i 2 minutter for å jobbe i båten istedetfor å kjøre 2 x 25 minutter for hver lille filleting. Så jeg sjekket opp dette med is og båt. En rask forespørsel til baatplassen.no bekrefter at en båt gjerne kan overvintre i is uten å ta skade.
Så da har jeg fått noe å tenke på....
- så nå har jeg noe pent å se på når jeg lufter Sara (og Kurt).
Igår slo det meg: kanskje jeg skal spørre naboen om jeg kan få leie plass der i vinter?
Videreutvikling: kanskje jeg skal legge LaPerla i båtanlegget vårt som ligger like ved siden av nabonaustene - og så kan jeg spørre om å få leie strøm av naboen i vinter?
Fordelen vil være at jeg kan gå i 2 minutter for å jobbe i båten istedetfor å kjøre 2 x 25 minutter for hver lille filleting. Så jeg sjekket opp dette med is og båt. En rask forespørsel til baatplassen.no bekrefter at en båt gjerne kan overvintre i is uten å ta skade.
Så da har jeg fått noe å tenke på....
lørdag 21. november 2009
Båtboken - om Fenix och Maxibåtarna
Jeg er nok over gjennomsnittet båtinteressert - og det har vist seg slik at jeg har en tendens til å bli opphengt i den båttypen jeg har i øyeblikket. Jeg har meldt meg ut av CMB (Classiske Motor Båter) for å si det sånn.
Deduksjonen blir slik for øyeblikket: Seilbåt --> seilbåter fra 80 - tallet --> Maxibåter --> Maxi 95
Min hovedfritidssyssel over de siste 10 - 15 årene har vært sjøen og fritidsbåt. Det er båtkikking, båtblader, bøker, reisebeskrivelser, FINN.no/ seilbåt, FINN.no/ båtmotor, FINN.no/ båtutstyr, mere båtblader, ta en tur til havnen, fikse på ting i kjelleren, internettsider som Maxi95.se, og så videre. Listen er lang, men fritidsbåt og sjø er en fellesnevner.
Her om dagen kom jeg over en brukthandel i Sverige som hadde en sjelden bok for de få nerdene som måtte være interessert i slikt: Båtboken - om Fenix og Maxibåtarna, i gott skick, kun kr. 275.- skr.
Idag ankom den bruket, og jeg den er en fin liten innbundet sak som den genialiske gjengen bak Maxibåtene har laget i reklameøyemed:
Under kapitlet Mat ombord kan man etter en liten basic opplæring i hvordan kjøpe mat, lage mat, og spise i en Maxibåt finne oppskriften til Maxibullar:
De som solgte Maxibåtene fra 1972 og utover gjorde en grundig jobb. De ikke bare solgte deg båt, men la til rette for gunstig finansiering, lærte deg om sjøen og båtliv generelt, lærte deg alt om båten, alt fra å sette opp masten til hvordan seile, til hvilken mat som er enkel å lage og lagre på sjøen - og helt til hvordan ha service på motoren. Deres tilnærming førte til at tusener av mennesker som ikke hadde hverken penger til, erfaring med, eller kunnskap om seiling og båtliv - ble glad i sjøen og seiling. Tidligere var båtliv og ikke minst seiling for de få. Gjennom Maxibåtene ble det tilgjengelig for en helt ny gruppe.
Det er ikke få som kan fortelle at de er "vokst opp i" en Maxibåt på åttitallet.
Jeg er så heldig at jeg får "bli voksen" i en Maxi 95 fra 1981 i 2009 (noen vil nok mene at det er på tide jeg blir voksen - ihvertfall når det gjelder båt).
Min båt LaPerla holder ihvertfall koken, jeg håper å få beholde gløden lenge ennå!
Deduksjonen blir slik for øyeblikket: Seilbåt --> seilbåter fra 80 - tallet --> Maxibåter --> Maxi 95
Min hovedfritidssyssel over de siste 10 - 15 årene har vært sjøen og fritidsbåt. Det er båtkikking, båtblader, bøker, reisebeskrivelser, FINN.no/ seilbåt, FINN.no/ båtmotor, FINN.no/ båtutstyr, mere båtblader, ta en tur til havnen, fikse på ting i kjelleren, internettsider som Maxi95.se, og så videre. Listen er lang, men fritidsbåt og sjø er en fellesnevner.
Her om dagen kom jeg over en brukthandel i Sverige som hadde en sjelden bok for de få nerdene som måtte være interessert i slikt: Båtboken - om Fenix og Maxibåtarna, i gott skick, kun kr. 275.- skr.
Idag ankom den bruket, og jeg den er en fin liten innbundet sak som den genialiske gjengen bak Maxibåtene har laget i reklameøyemed:
Under kapitlet Mat ombord kan man etter en liten basic opplæring i hvordan kjøpe mat, lage mat, og spise i en Maxibåt finne oppskriften til Maxibullar:
Maxibullar
1 ägg
1 1/2 dl socker
1 1/2 dl mjölk
2 tsk bakpulver
ca 4 dl vetemjöl
1/2 tsk salt
1 ägg
1 1/2 dl socker
1 1/2 dl mjölk
2 tsk bakpulver
ca 4 dl vetemjöl
1/2 tsk salt
Spises helst i en Maxi 95 (bildet) men kan inntas i en hvilken som helst Maxibåt - bare man ikke søler sukkerkliss og syltetøy omkring!
De som solgte Maxibåtene fra 1972 og utover gjorde en grundig jobb. De ikke bare solgte deg båt, men la til rette for gunstig finansiering, lærte deg om sjøen og båtliv generelt, lærte deg alt om båten, alt fra å sette opp masten til hvordan seile, til hvilken mat som er enkel å lage og lagre på sjøen - og helt til hvordan ha service på motoren. Deres tilnærming førte til at tusener av mennesker som ikke hadde hverken penger til, erfaring med, eller kunnskap om seiling og båtliv - ble glad i sjøen og seiling. Tidligere var båtliv og ikke minst seiling for de få. Gjennom Maxibåtene ble det tilgjengelig for en helt ny gruppe.Det er ikke få som kan fortelle at de er "vokst opp i" en Maxibåt på åttitallet.
Jeg er så heldig at jeg får "bli voksen" i en Maxi 95 fra 1981 i 2009 (noen vil nok mene at det er på tide jeg blir voksen - ihvertfall når det gjelder båt).
Min båt LaPerla holder ihvertfall koken, jeg håper å få beholde gløden lenge ennå!
fredag 20. november 2009
Fredag kveld i båten
En kort tur utom båten for å sette på strømmen. Det har regnet kraftig i Bergen de siste dagene, og det hadde kommet noen dråper inn her og der. Våtest var det i cockpit der også cockpitbordet var dyvått.
Egon! Når er du klar med bomteltet mitt?
Sara var med - hun hoppet greit ombord og enda greiere i land etterpå.
Hadde glemt kartene og lua under sprayhooden fra sist da vi var ute med Haavard og co. Likeeins hadde jeg glemt å slå av hovedstrømbryteren, så nå var det dags å sette batteriene på lading. Fikk satt inn teakfineren på veggen inni og utenpå WC med fet møbelpolish - hindrer uttørking. Tok også mål av bryterne på el-panelet, og de som sea-sea har passer ikke (er for store). Det blir nok en tur hjem for el-panelet denne vinteren også.
Tok hjem igjen den platen som skal være fundament for spaghettikrysset i kjelleren, der alle ledningene havner (På veggen mot WC). Jeg monterer den utenpå glassfiberen, først med små finérbiter som limes fast, og så skrur jeg platen fast i disse finérbitene. Nytt elektrisk opplegg, ver.3.0.
Demonterte gardinene, og tok både de og gardinstengene, gardinstoffet vi kjøpte før sommeren, og nål og tråd med hjem, så får vi sy litt også. Skal ta symaskinen til byen imorgen for reparasjon før vi begynner å sy gardiner. Alle sakene ble stuffet inn i kjelleren, det begynner å bli vel overfyltrotete der nå. Det skal bli bra å få ferdigstilt det ytterste kjellerrommet, så kan jeg rydde det indre.
Egon! Når er du klar med bomteltet mitt?
Sara var med - hun hoppet greit ombord og enda greiere i land etterpå.
Hadde glemt kartene og lua under sprayhooden fra sist da vi var ute med Haavard og co. Likeeins hadde jeg glemt å slå av hovedstrømbryteren, så nå var det dags å sette batteriene på lading. Fikk satt inn teakfineren på veggen inni og utenpå WC med fet møbelpolish - hindrer uttørking. Tok også mål av bryterne på el-panelet, og de som sea-sea har passer ikke (er for store). Det blir nok en tur hjem for el-panelet denne vinteren også.
Tok hjem igjen den platen som skal være fundament for spaghettikrysset i kjelleren, der alle ledningene havner (På veggen mot WC). Jeg monterer den utenpå glassfiberen, først med små finérbiter som limes fast, og så skrur jeg platen fast i disse finérbitene. Nytt elektrisk opplegg, ver.3.0.
Demonterte gardinene, og tok både de og gardinstengene, gardinstoffet vi kjøpte før sommeren, og nål og tråd med hjem, så får vi sy litt også. Skal ta symaskinen til byen imorgen for reparasjon før vi begynner å sy gardiner. Alle sakene ble stuffet inn i kjelleren, det begynner å bli vel overfyltrotete der nå. Det skal bli bra å få ferdigstilt det ytterste kjellerrommet, så kan jeg rydde det indre.
torsdag 19. november 2009
Proff film fra seilturen med Haavard og guttene
Her har CH brukt litt av kunnskapene sine til å lage en liten filmsnutt med musikk fra seilturen vår. Megakult!
eller:
http://www.flickr.com/photos/chberge/4086341862/
Film og produksjon: CHBerge
eller:
http://www.flickr.com/photos/chberge/4086341862/
Film og produksjon: CHBerge
mandag 9. november 2009
Seiltur med guttene
Søndag kveld fikk vi oss en fin seiltur - Håvard og guttene, også Aasmund og jeg. Vi la ut fra Askøy seilforening like før solen gikk ned, ti graders novembervarme er ikke så verst. SIst jeg var ute med mor, Knut og Lasse så fikk vi oppleve to havørner som lettet fra Brattholmen og fløy over fjorden, og dette ville jeg gjerne at Håvard og de andre skulle få en sjanse til å ta bilder av.
Midtholmen fyr. Foto: Håvard
De er kjempefotointeressert, og utstyret skulle holde mål, så dermed gikk vi for motor over stille vann med formål fotografering. Vel fremme glimret havørnene ved sitt fravær, men det ble likevel tatt over 250 bilder før det ble helt mørkt. Vi satte seil i vindstilla, og derfor ble gennakeren valgt. Det var ikke mer vind enn at den såvidt ble fylt og dro oss fremover, så vi satte likegodt storseilet med det samme. Med litt vindøkning ble det etterhvert skikkelig driv i båten, så guttene vekslet på å trimme gennakeren og styre - og etterhver som vi nærmet oss Ramsøy på en frisk slør la vi oss platt slik at vi kunne ta ned gennakeren i ly av storseilet.
Da merket vi at vinden hadde økt godt på - og det er ganske mye vindfang i en gennakerpølse óg! Det var god hjelp i å ha mange hender ombord, og da vi snudde fikk vi rullet ut hele genoaen til en frisk krysslegg ned mot fyret igjen før vi etter et par slag kunne sette kursen rett for Hanøytangen med sitt "juletre" av en borerigg.
Det er kjekt å seile i mørket, alle hadde oppgaver ombord, og vi fikk en ekstra opplevelse da en båt kalte opp redningsskøyten og meldte at han hadde fått en trosse i propellen - vi kunne se ham noen hundre meter unna. Han satt godt fast der, og trengte ikke slep fra oss, så det var bare å vente på dykker.
Dette var en seilopplevelse som alle satte pris på. Og hovedreglene for trivsel er enkle ombord i LaPerla:
Regel 1: Det er ikke lov å bli kald.
Regel 2: Det er ikke lov å falle overbord
Det er skipperens hovedoppgave å passe på at disse blir fulgt, og sanksjonene innebærer varm drikke, å bli kommandert under dekk i varmen, evt. for å bytte på seg varmere klær. Eller jobbe med seilingen.
Og ingen klaget etter turen - tvertimot.
Midtholmen fyr. Foto: Håvard
De er kjempefotointeressert, og utstyret skulle holde mål, så dermed gikk vi for motor over stille vann med formål fotografering. Vel fremme glimret havørnene ved sitt fravær, men det ble likevel tatt over 250 bilder før det ble helt mørkt. Vi satte seil i vindstilla, og derfor ble gennakeren valgt. Det var ikke mer vind enn at den såvidt ble fylt og dro oss fremover, så vi satte likegodt storseilet med det samme. Med litt vindøkning ble det etterhvert skikkelig driv i båten, så guttene vekslet på å trimme gennakeren og styre - og etterhver som vi nærmet oss Ramsøy på en frisk slør la vi oss platt slik at vi kunne ta ned gennakeren i ly av storseilet.
Da merket vi at vinden hadde økt godt på - og det er ganske mye vindfang i en gennakerpølse óg! Det var god hjelp i å ha mange hender ombord, og da vi snudde fikk vi rullet ut hele genoaen til en frisk krysslegg ned mot fyret igjen før vi etter et par slag kunne sette kursen rett for Hanøytangen med sitt "juletre" av en borerigg.
Fullt fokus på vinden. Foto: Håvard
Det er kjekt å seile i mørket, alle hadde oppgaver ombord, og vi fikk en ekstra opplevelse da en båt kalte opp redningsskøyten og meldte at han hadde fått en trosse i propellen - vi kunne se ham noen hundre meter unna. Han satt godt fast der, og trengte ikke slep fra oss, så det var bare å vente på dykker.
Dette var en seilopplevelse som alle satte pris på. Og hovedreglene for trivsel er enkle ombord i LaPerla:
Regel 1: Det er ikke lov å bli kald.
Regel 2: Det er ikke lov å falle overbord
Det er skipperens hovedoppgave å passe på at disse blir fulgt, og sanksjonene innebærer varm drikke, å bli kommandert under dekk i varmen, evt. for å bytte på seg varmere klær. Eller jobbe med seilingen.
Og ingen klaget etter turen - tvertimot.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
