Men der er en pris å betale. Selvfølgelig er der det.
En (u)-ønsket bi-effekt av å ikke ha båten i nærheten er at man kan bli rastløs, og få mye fritid. Man kan også komme til å få en forbigående følelse av å ha mye penger. Denne følelsen forsvinner i februar/ mars - når den første båtmessen kommer. Da er det plutselig følelsen av å ha for lite penger som dominerer.
I tillegg kan man komme til å savne de båtgleder som andre ellers har om vinteren. Å kunne sjekke spenningen på batteriene...eller ta en tur og sjekke om fortøyningene holder eller taket på naustet er på plass når det blåser storm...eller slik som jeg gjør: rive ting fra hverandre for så å prøve å sette de sammen igjen.
Det tar som regel hele våren og båten er sjelden sjøklar etter en normalvinter før langt ut i juni.
Et godt eksempel på vinterglede i båten:
Som kjent så er det slik at i nøden spiser fanden fluer. Båtabstinens kan få fremkalle uventede reaksjoner og få skikkelige båtfolk til å gjøre unevnelige ting som man ellers ville blitt pisket på ømtålige steder for, bare se her:
Bildet er hentet fra gummibåtklubben (svensk selvfølgelig). Her er adressen for dem som vil melde seg inn: http://rescueboats.wordpress.com/gummibatsmannen/
SÅ: idag fikk jeg besøk av en lett abstinent Lasse som vil låne, preservere, oppbevare og reparere min gummibåt og påhengs. Hva som helst for å komme seg på sjøen. I mangel av alternativer tar han altså til takke med 8 fot og 5 hester, og skal kjøpe (eller ønsker seg til jul - hører dere Ida og Frederik!) seg varm flytedress.
Noen vil påstå at jeg er ond, slem, eller bare rett og slett opportunistisk. Ja, det er kynisk av meg å utnytte min brors vanskelige situasjon på denne måten - men jeg får gratis tilsyn og vedlikehold (inklusiv jevnlig varmkjøring) av gummibåten i vinter, og han får - en gummibåt til låns.
Vinn - vinn, eller!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar