Når bikker det egentlig?

Å begynne med seiling kan føre til så mangt. Denne svenske dokumentaren viser seileren Jan Linett som tar ut på en reise som skal føre ham jorden rundt i en Albin 78 i løpet av et år - 365 dager. Vi vet alle at vi nordmenn er et folk av tusseladder sammenlignet med broderfolket. Se bare på norske jordomseilere i Maxier som for eksempel Ormen Stutte. De var mer opptatt av om det var plass til gitaren i forlugaren enn av spesielt super planlegging. I kjent svensk tradisjon gjør Jan en grundig vurdering av hva han trenger i forkant av turen.

Bare se:

Jeg håper det går bra med Jan - det er jo mange ting som kan skje underveis i en gammel båt. Han kan, som meg få problemer med styringen. Jeg oppdaget i høst at den ene kabelen har flusset litt opp der den fester inn på kvadranten (er det ikke det navnet på den kvartmånede dingsen som sitter på toppen av rorstammen?) Det frister ikke mye å få problem med styringen på fjorden i kuling. Det har jo blitt noen sånne turer. For å prøve båten var jeg ute alene i stiv kuling i Hjeltefjorden i august - jeg oppdaget at det er ikke lett å krysse og slå med en såpass svak autopilot som jeg har - jeg kan da ikke slippe rattet, og blir avhengig av å kunne kuvende, og det er ikke alltid like greit å jibbe storseilet da. Her en redningsskøyte for fulle seil i sterk vind:



Under slike forhold er det viktigste av alt at styringen fungerer og riggen står som den skal. Jeg har jevnt og trutt skiftet ut mesteparten av løpende rigg, seilene er gode, jeg har kjøpt nye fall rund baut. Nå er det stående rigg som står for tur. Etter at rulleforstaget delte seg i profilen må masten ned til våren uansett. Da skal over- og undervant skiftes samt babystaget. Når masten da kommer opp igjen så har jeg full kontroll på riggen, og hvis styrekablene blir skiftet skal styringen bli bra også. Da er båten klarert for havet!