Vi klarer ikke å reise fra Ryfylke

Neste morgen ble vi vugget våken.



Båten lå fotsatt på samme plass, ankeret hadde holdt oss, vi hadde ikke drevet på land, ingen hadde kjørt på oss i av nattemørket. Ikke så rart, for jeg hadde rigget opp en strobe-lykt i ene vantet.



Det er en sånn som de bruker på Jumbo-jeter og andre fly, og har et blink som kan ses på en avstand av mange mil.

En sommermorgen som dette i båt er det man drømmer om. Helt blikk stille. Solen bryter gjennom skyene. Ut i gummibåten, stille åretak. Fugler kvitrer, måkeskrik, småbølgene som så vidt lager en liten klukkelyd mot skroget. Motordur fra leia i det fjerne.



Når du kikker ned i vannet ser du sandbunnen.

Manetene dupper vektløst opp og ned, ut og inn - som en blomst som folder seg ut, lukker seg, folder seg ut igjen:




Vi heiste anker og satte seil uten annen lyd enn den som kommer av raslingen fra vinsjene, og arbeid på dekk. Båten tørner, og farten er nesten ikke til stede. Bitte små bølger, krusninger fra skroget idet vi glir fra ankerplassen. Kun storseilet opp, minst mulig styr. Solvarm cockpit. Vi glir forbi neset som gir ankerplassen ly, tørner styrbord og setter kursen nordover.

En snartur innom Eriksholmen (parkeringskarma igjen!) for å proviantere, og så videre nordover for motor, til Muslandsvåg - der vi skal plukke opp en god venninne av fruen.



Hos hennes foreldre får vi servert herlig komle med tilbehør, og eksotiske kaker med is, før det nye mannskapet mønstrer på og vi påny kan sette seil. Skårungen blir snart satt i arbeid, men hun smiler likevel.



Livet på en seilbåt er ikke så verst. Vaktene er til tider hard, kosten til tider skral, og arbeidet skal gjøres. Men seilinstruktøren er ganske kjekk:



Vi viser for sikkerhets skyld et nærbilde:



Da er det ikke det minste rart at mannskapet trives, til tross for slitet:



Ut på fjorden heiste vi gennakeren - forholdene lå til rette for det, og mannskapene ønsket så sterkt å oppleve ballongseilet (omtalt i tidligere loggpost under stikkord hårete seiling). Vi fikk en nydelig slørelegg i retning av Nedstrand, og det blåste opp underveis. Da vi skulle ha ned gennakeren fikk vi den ned uten noe problem - storseilet ut, fall av til nesten platt lens - gennakeren kollapser i ly av storseilet og strømpen ned. Fruen stod til rors, perfekt manøvrering. Skårungen fikk ansvar for å passe på at kartet lå pent, og skipshunden ble sendt under dekk.

Nedstrand ventet på oss med ledig plass (parkeringskarma?) - og vi fikk oppleve den nydeligste kveld man kan tenke seg:



Regnbuen kom fram, og la seg over rettferdige og urettferdige (sistnevnte bakerst i bildet):





Dessverre fikk vi også et branntilløp ombord, om det var fordi mannskapene hadde tyllet i seg sterkdrikke, eller fordi de var opptatt med å kjate, vites ikke. Skipperen var ikke tilstede da det skjedde.


Vi hadde likevel en koselig kveld - og dagens fugl, den ble spist til kvelds:

Jeg mister pusten....

Neste dag drog vi etter en lengre vaske og ladeøkt videre fra Tau - til øya Hidle, der man finner arboretet Flo og Fjære (http://www.florogfjare.no/). Jeg mister pusten av alle opplevelsen, og å skulle videreformidle disse. Jeg klarer bare å få med en liten del.

Flo og fjære også tok pusten fra oss med sine farger, organisering og struktur, hvor gjennomført alt er! Fruen tok minst hundre og ørti bilder, jeg viser noen få som får tale for seg selv. Vi hadde nok en gang parkeringskarma, og fikk den ene av to plasser ved kaien (og den eneste som var dyp nok). I løpet av den første timen hadde geskjeftige Even reddet en seks tonns nederlandsk båt som var grunnstøtt innerst ved kaien og dro denne flott (ikke flått) ved hjelp av taljer og egne vinsjer, på ren mannekraft (helt som i seilskutetiden!) .



Dette har vi dessverre ikke tatt bilder av.

Kaien:



Bilder fra arboretet:







Flo og fjære kan simpelthen ikke anbefales sterkt nok, både for de som liker blomster og alle andre, stedet gjør et sterkt inntrykk. Det kan nevnes at hvert år planter de ut 50 000 sommerblomster, de har palmer og en svær karpedam, appelsiner og sitroner, takløk på taket, og en velrenommert restaurant med en sprø kokk (André) som hadde et 30 minutters stand-up show om maten og forholdene på stedet (fruen har video) - og det e'kkje tull engang.

Da vi dro utpå kvelden, spurte vi om de hadde brød vi kunne få kjøpe (vi var tom...)
Da fikk vi spørsmålet: "hvor mange meter trenger dere?"

Vi fikk med oss dette brødet (uten vederlag):



Vi kastet loss (mange kroner fattigere) og dro til Rossøysund - igjen, der vi kastet anker og lå på svai (hører du Bjørn Eidsvåg!).

Ankerdram.

Stearinlys.

Dusj i mørket i cokpit. Vennlig vuggende våger. Dypbrune dyre dråper.




Dagens fugl er hegre - håper LP følger med på disse:

Monsterflått og den hole eika

Neste morgen fikk vi bakoversveis når vi åpnet nedgangslukene. Nei, det var ikke solen som skinte oss midt i fjeset. Utenfor dørene lå en monsterflått og lurte på oss!


Derfor smelte vi igjen døren - og gikk på nettet for å søke kunnskap på Google (kilden til sann kunnskap) - og vi fant følgende:

... Midjestyrt monster på 610 hk. Canadiske Versatile overgår seg selv med ny toppmodell. ....(http://www.traktor.no/traktor-og-teknikk/2010/03/24/midjestyrt-monster-paa-610-hk.aspx)

VG's sex og livsstil side (om å bli bitt av flått på unevnelige steder?)
(http://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/helse/tema/669871/tittel/hva-gjoer-man-naar-man-blir-bitt-av-en-flott)

Der er visst mye flott flått i år, og vi regner med at den har kommet ombord som blindpassasjer på Sara - til tross for at hun ble kammet og greid etter alle kunstens regler kvelden før.

Vi våget oss likevel ut. For første gang ble gummibåten tatt i bruk - og motoren funket (takk Lasse!). Sara elsker tydelig vis gummibåt - så hun hoppet oppi uten dikkedarer - avsted kjørte vi for å leite etter den gamle hule eika som det visstnok har bodd folk i ( i henhold til tidligere omtalte Lune havner i ... skal man bare kjøre over til andre siden av sundet, o inne på øya der befinner eika seg)



Etter en lengre vandring på ukjente stier kom vi til en gård, og på den gården var der en bonde, og hans sønn - og disse arbeidet med trefelling. Da de så oss hilste de vennlig, og vi kunne spørre: "...om de kunne forklare hvor den hule eika er?"

Ja, svarte Johannes, for det var navnet til bonden, hvor er nå den igjen... Den er ikke lett å finne, og etter at de hadde prøvd å forklare oss veien så fikk tok han gårdsbilen - en eldre Mitsubishi kassevogn



- og kjørte oss et stykke, hvoretter han fulgte oss en 10 - 15 minutters tur inn i skauen, over gamle porter



gjennom gammel innmark, og frem til en helling, der den gamle eika stod:



Her klatrer Johannes opp i treet:



En skikkelig tur gjennom skogen var det, og at han gjorde seg slik umkae med å vise oss veien, og med en slik vennlighet - det kan jeg ikke beskrive hvor kjekt det er å oppleve når man er på opplevelsestur i Ryfylke.

Inne i eika var det god plass til Sara, men det hadde blitt litt trangbodd for en familie:



selv om Marit prøvde å komme seg inn "døren" - og ikke klarte det:



For en opplevelse - og Johannes kunne fortelle mye mer enn bare om eika, blandt annet om gamle hustufter på Sylsøya og mye mer, men det er ikke plass til å fortelle alt i en blogg.

På ettermiddagen dro vi videre til Tau, nå trengte vi både strøm, dusj, og internett. På Tau ble høydepunktet hamburgermiddagen på Statoil, og tur i en fascinerende engelsk hage tilknyttet møllen. Her fant vi et lysthus i engels stil som var verdig en Agatha Christie - roman. Autentisk til tusen:



tau har en utrolig rimelig og vennlig gjestehavn med vask, dusj og alt en båtfant kan ønske seg. Her er et bilde tatt fra moloen, mot Stavanger:



Dagens fugl er Skarv - denne har vi bare sett en av:

Videre sørover i Ryfylkebassenget

Neste morgen våknet vi til strålende sol i cockpit - og utpå dagen dro vi videre etter mottoet: vi får se hvor vi ender opp, men når vi kommer til land er jo turen slutt, så derfor seilte vi videre, forbi Helgøy og Finnøy på styrmord side, ned mot Talgjefjorden. I Lune havner i Rogaland - som vi velvilligst som nevnt har lånt fra Gurimallas skipsbibliotek - står Rossøysundet uthevet med gul markeringspenn. Ingen kommentarer forøvrig. Det viste seg å være et paradis av en uthavn, med en riktig brygge. Vi la til utenpå en svær Bavaria 43 cruiser, med en hyggelig og blid familie ombord: skal vi hjelpe dere? Klart dere kan ligge utenpå! Vi er jo på ferie... De hadde to guttunger i slyngelalderen, hvorav den ene nettopp hadde vært på tur med marsvinet i lettbåten. Kunne vært Frederik i sin tid?



Rossøysundet har alt du kan ønske av en fin uthavn, idyll, store velholdte gressplener, sol, turstier med rare ting å se på:




Havnen er i tillegg skjermet for de fleste vinder, og den har Saga 27'er:





Denne kvelden vartet Fruen opp med en ny fulltreffer:

1. Du tar resten av kyllingkjøttet fra igår.
2. Koker opp cous-cous.
3. Steiker kyllingkjøttet sammen med løk og soltørkede tomater som har lagt i olivenolje, og i tillegg hva annet du synes frister.
4. Fyll på cous-cous i steikepannen, fres denne litt sammen med resten.

5, Serveres sammen med en salat og Tzatziki (ferdig beger innkjøpt på Joker)

Vips: nå har du to middager til 2-3 personer fra en kylling!

Loggboken føres for hånd om kvelden, med vellagret fyllepenn som oppbevares i sitt gjemme - begge gaver fra barn og svigerbarn:



Vi la oss mett og god - uvitende om hvilket sjokk vi skulle få neste morgen!

Dagens fugl: disse ser vi mange av!

Lørdag i Sjernarøyene - først: om slaveskipet LaPerla

<



LaPerla har idag seilt i området Sjernarøyane (se kartutsnitt). Noen av mannskapet mener at vi har mange likheter med slaveskipet FREDENSBORG:

Fra Wikipedia:

Slaveskip, vanligvis brukt om skip som ble anvendt til å transportere slaver over Atlanterhavet i den transatlantiske slavehandel. Skipene gikk gjerne i såkalt trekantfart i Atlanterhavet, med utgangspunkt i Europa

Bilde av slaveskip:



Ombord i LaPerla, langt nede i de dypeste kjellerne (dekkene) finnes også en. Som et umælende dyr, et deprimert vesen, stuet i et rom uten vinduer - hun får komme på dekk for å lufte seg i tide og utide. Hun ønsker mest av alt

frihet

, men er dømt til et liv i lenker (bånd..) - og redningsvest på når hun er ombord.




Klart man blir deprimert av slikt...



Noen ganger taes de umælende dyr opp på dekk for å luftes, og det er så deilig å kjenne sommerbrisen i panneluggen.



Fra spøk til alvor - vi hadde en nydelig lørdag på fjorden, men endte til slutt opp kunn 200 meter fra startstedet. Vi la til på den gamle dampskipskaien på Eik, etter en hyggelig passiar med eieren av stedet. Vi måtte bare ligge der, sa han - og da har vi også en liten spasertur til butikken på Eriksholmen.

En lang dag på fjorden gjør en svett og saltstenkt, og krever forfriskning og avkjøling når vi kommer til havn:



Skippern foretrekker dusj på fordekket og sier: det er jommen bedre å dusje enn å ikke dusje...



Etterå ha kledd seg om og forsfrisket seg var det tid for middag - og i den forbindelse deler vi velvillig våre beste middagstips for 2 -3 personer:

1. Kjøp en First Price ferdig grillet kylling (kr 29,90). Denne plukkes for alt kjøtt. Legg til side halvparten av kjøttet - det skal brukes imorgen.
2. En pose ferdig blandet salat. Tilsettes oppskårne solmodne tomater og litt frisk agurk.
3. 1 dl Rømme og 1 dl majones blandes - tilsettes 2 fedd knust hvitløk. Røres.
4. Fire ciabatta stekes i stekepannen i rapsolje ved forholdvismoderat --> høy temperatur.

Lag en salat av kyllingkjøtt og salat. Legg litt hvitløksdressing på tallerkenen, del en lunke ciabatta i to og legg på litt smør. Serveres med passe kjølig hvitvin:



Etter middag var det tid for en rusletur opp til kirken, der jeg la merke til dette: Klippe sa kjerringa - skjære sa mannen....



Dagens fugl:



Svalene fløy inn og ut under dampskipskaien - og når det er flo så er det stengt!

Fra Tysvær til Sjernarøyene i Ryfylkebassenget

Solen har snudd!

Og kommet tilbake - til hele Vestlandet!!

Vi forlot komlestedet Borgøy utpå formiddagen etter at fruen hadde fått fylt kroppen med solstråler, ihvertfall så mange som hun kunne få med seg. Hun lå i cockpiten, der det var minst 40 - 50 varmegrader, uten å klage. Innimellom badet hun.

Jeg hadde derimot annet å gjøre - som å demontere inntaksslangen til motorens kjøling. Denne ble inspisert av Oddgeir på Borgøy - han hadde slanger i massevis på lager i verkstedet sitt, men han frikjente min slange, så da kunne jeg montere denne tilbake på plass.



Man har da slikt å gjøre og slikt å føre. Nytt sted, nye muligheter. Å dra på ferie i en Maxi 95 er å drive med reparasjoner på nye og sjarmerende steder, og bli kjent med andre menn i kjeledress.

Vi hadde en nydelig seilas sørover i solgangsbrisen, men det var da nok varme til at vi fikk da solt akterspeilet med vinden i ryggen, mens vi seilte lens - som Odd Børretzen sier..

Men det kan jeg jo ikke vise bilder av, så da ble det vinsjen istedet.



Vel fremme på Eiriksholmen på Sjernarøyane fikk jeg bestemt inntrykk av at dette var et skikkelig harrysted. Bare motorbåter. Siddiser på kaien. Alkohol. Rå latter.

Nåja, vi liker jo å dykke ned i og utforske nye sosiale kontekster, så vi fortøyde likegodt.



Mens siddisene rigget opp lydanlegg, gikk vi på tur for å finne harmonien og likevekten på landet - og stålsette oss på det som måtte komme. Vi fant

Vakre blomster:



Traktorspor:



Storspove (takk Ole for fugleboken!)



Vi kom tilbake til tidenes skjærgårds- og midtsommeropplevelse. Koselig musikk, mange forskjellige som deltar og synger - variert musikk fra Janis Joplin til George Harrison - bølgeskvulp, trekkspill og måkeskrik (og siddiser og alkohol også selvfølgelig, men det må man jo ta med). Jeg trodde man måtte lenger sør i landet for å oppleve slikt!

Tusen takk til gjengen som laget fest og musikk - som vi hadde orkesterplass til: