Vi finner veien inn i Ryfylke

Å forlate Skudeneshavn var lett, sjøen trekker, og man blir urolig av å ligge for lenge i samme havn. Det blir også hyggelig å tenke tilbake på de stundene vi hadde her. Kanskje det er derfor jeg virker så glad?
Mange trivelige møter med andre mannskaper og beboere - da vi passerte sjøboden på vei utover kom Throndsen ut og vinket oss avgårde. Virkelig hyggelig!



Vi satte genoaen i utløpet - før Beiningen - og kom fort ut i frisk vind. Vi slørte raskt i frisk bris til liten kuling tvers over utløpet til karmsundet, men selvom Jarle sa at båten går like godt på bare genoa når det blåser mye så synes jeg den blir avfeldig og krengingen ikke alltid gir utslag i fart, spesielt på høye vinkler. Maxien har nok sine svakheter Karsten....



Fruen styrte bra, men da vi fikk opp storseil med ett rev, sammen med revet genoa, så gikk båten mer av seg selv. Vindvinklene derimot......
Jeg er jo selvfølgelig forsiktig med å presse roret - selv om styrekabelen ved inspeksjon under press virker helt uanfektet.

Borgøy er mest kjent for sin gode mat, og for at fødestedet (eller de gjengrodde tuftene etter fødestedet) til Lars Hertervig ligger på øyen.

Hentet fra Wikipedia:
Lars Hertervig (født 16. februar 1830 på Borgøy i Tysvær, død 6. januar 1902 i Stavanger) var en norsk kunstmaler, kjent for sine særpregede skildringer av naturen i Ryfylke.



Hertervig dro i 1852 til Akademiet i Düsseldorf hvor han begynte sin utdanning med Hans Gude som lærer. Etter bare to år som kunststudent fikk han et utbrudd av sinnslidelsen schizofreni og flyttet tilbake til Stavanger-området. Denne sykdommen skulle vise seg i hans videre arbeider. Hverken en sjøtur til Middelhavet eller et opphold på Gaustad asyl kunne helbrede ham.

De siste 30 årene slet han med dårlig økonomi og hadde ikke lenger mulighet til å male med olje på lerret. Fra denne perioden er det arbeider utført med akvarell og gouache på papirer som ikke var beregnet for slike arbeider. I noen bilder bygger han opp arbeidene av flere lag og biter av papirer som er limt sammen med hjemmelagd rugmelsklister.

Hertervig hentet sine motiver fra stavangerområdets natur med dens fjordpartier, kranset av stenknauser og furuer. Hans arbeider fra 1860-årene er særlig merket av sykdommen. Trærne får forvillede fantastiske former, klippene og skyene har ofte blokkaktige former. Hertervigs kunst har en sterk virkning med sitt enfoldige alvor, sin rike natursans og forunderlige farger. Særlig egenartet er hans sterke blå himmel.


Da vi var vel fortøyd ved brygga på Borgøy notservice og sjøhusferie så jeg til min forbauselse at vi lå ved siden av en nyere Hallberg Rassy - igjen. Så mine vitenskapelige studier av båtmerker (seilbåter...) viser at det er et flertall av

Maxi (tror eieren er en 15 år gammel gutt som har denne som sin første egne båt):



Hallberg Rassy:



og noen få andre merker som f.eks Bavaria og selvbygde båter. Vi har idag fått en Maxi 77 ved siden av oss, tre voksne personer som seiler når de er på tur. Ikke motorseiler som mange andre (Eieren av HANSE 40 sport kompositt injeksjon/karbon de luxe fra Østlandet forklarte meg når jeg spurte om de hadde krysset seg oppover: nei, vo motoreilte - man vinner jo en halv knop på farten...), men seiler. Vi så båten krysse seg oppover Hervikfjorden etter at vi hadde tatt ned seilene - og de kom inn vel en time etter oss. Glimrende!

Dessuten er det ikke nødvendigvis mer stil på en HR eller Najad enn på en sølle enkel Maxi 95 fra tjukkeste Kollevågen. Stettglass med edel drikke, kaffemaskin, saueskinn i cockpit - gir stil så det holder: